I vinduskarmen.

I dag vil jeg vise noen av vinduskarmene mine. Det blir mindre og mindre gardiner i huset. Disse hvite kappene er de eneste som er igjen, og også de vurderer jeg å ta ned og henge de opp i sommerhuset i stedet. Borden på gardinene har jeg heklet selv, og hver "tagg" tok 20-30 minutter, så disse blir jeg nok pent nødt til å bruke til et eller annet så lenge jeg lever.
Jeg var heldigvis standhaftig og fikk ordentlige smårutete vinduer med gjennomgående ruter da vi bygde i 1988, -selv om gubben gjerne ville ha gått for et billigere alternativ. Det er litt av en jobb med vindusvasken, men det er likevel verdt det synes jeg.
Vi bor midt i byens turterreng, så vi har ikke gatelys her og ikke naboer tett innpå. Det er derfor ekstra koselig å komme hjem fra en kveldstur på ski når det brenner levende lys i vinduskarmen og det er fyrt på peisen.